hits

vge vre frisk

Livet i depresjonens mrke er tungt. J. K. Rowling bruker sine egne erfaringer med depresjonen i bkene om Harry Potter, og skildrer hvordan desperantene suger livet ut av mennesker. Det er som om selve livskraften, livsviljen forsvinner, og mrket er til tider uutholdelig. I de verste periodene fles dden som en redning, og det er skremmende at man ofte lengter etter slippe unna, at man er overbevist om at verden vil vre et bedre sted hvis du ikke var der.

De fleste som har opplevd dette drmmer om lyset. De nsker seg s inderlig et liv uten de mrke tankene, og gjr det de kan for bli bedre. De takker ja til medikamentell behandling, de oppsker terapi og de flger de rdene de blir gitt. Og mange klarer etterhvert komme seg ut av den seige gjrma. De ser lysere p livet, klarer igjen tro p at det finnes en mening med deres egen eksistens. Men det er da det blir skummelt. For det mrke, det svarte, det er trygt. Der er man innhyllet i noe velkjent, og man vet hvordan det fungerer. skulle forholde seg til noe nytt er skremmende, og krever enormt mye. Men, hvis man vger ta skrittet ut i lyset igjen, h, s vidunderlig det er!

Jeg er n helt frisk og har ingen symptomer p PTSD lenger. og jeg har begynt snuse p et liv uten medikamenter. Det er veldig rart skulle trappe ned antidepressiva, og fryktelig skummelt skulle klare seg uten det hjelpemiddelet. N gikk jeg p en hy dose, s jeg har halvert denne dosen og merker at flelsene mine begynner komme tilbake. Det viser hvor flat jeg egentlig har vrt, uten at jeg har lagt stort merke til det. N m jeg bli kjent med meg selv MED flelser, og det er ikke enkelt, gitt. Jeg er likevel umtelig stolt av meg selv og den jobben jeg har gjort for meg selv, og n er det p tide nyte livet og alt det det kan tilby.

Jeg vger!

Jeg puster igjen

De siste ukene har vrt vanskelige for meg. Jeg har kjent lite livsglede og har hatt mrke stunder som har minnet skremmende mye om den grusomme tiden da alt var svart. Det har gtt utover mye av hverdagen min, og jeg har ikke hatt overskudd til gjre det helt ndvendige av vurderinger for jobb heller, s jeg ligger etter. Det strste nederlaget var vre hjemme fra jobb fordi angsten har vrt overveldende. Det harmonerer ikke med det mennesket jeg nsker vre. 

Men, denne helga har vrt et vendepunkt for meg. Jeg har klart g ls p bunkene som skal vurderes, og jeg har endelig funnet viljestyrke til g ut i hagen. Den har ligget urrt siden snen gikk, s det var jaggu p tide. De siste dagene har jeg kjpt sommerblomster, stauder og et par trr, og jeg har fullstendig transformert framsiden av huset. I dag har jeg latt rettebunke vre rettebunke og har tilbrakt flere timer ute, og det er balsam for sjelen. Jeg har funnet tilbake til gleden og overskuddet, og jeg gleder meg til g p jobb i morgen. 

Nr jeg er ferdig med det som skal gjres av vurderinger kan jeg endelig begynne snuse p manus igjen. Jeg har knapt rrt det de siste mnedene, og jeg har drlig samvittighet. Men snart er det sommerferie og jeg har da all verdens tid til skrive. Gleder meg!

Skal se om jeg fr til snappe noen bilder av blomsterprakten ute etterhvert.

Jeg er tilbake!

Serieanbefaling: La Mante

Jeg er lei av amerikansk og britisk krim. Det blir fort mye av det samme og bde plott, filming og opplsning blir forutsigbart. Derfor har jeg beveget meg i utkanten av mainstream krim, og fant en fransk krim med et herlig premiss. 

Frankrike rystes av en serie brutale mord, men likevel er det ikke det groteske og bestialske ved drapene som er det mest skremmende; det er at de er en tro kopi av mord utfrt for 25 r siden. Denne morderen, kalt La Mante (kneleren), sitter fengslet, og politiet innser at de har med en copycat gjre. Det som er uvanlig med Kneleren er at det er en kvinne, og hun har tte mord p samvittigheten. Hun tilbyr seg hjelpe politiet med fange copycaten, p en betingelse: At hennes snn, som er politi, fr lede etterforskningen.

Jeg elsker selve premisset for denne serien. for konflikten er s klar og tydelig. Hvordan blir mtet mellom mor og snn etter 25 r fra hverandre? Hvordan kommer etterforskningen til utvikle seg? Serien bestr av seks episoder, og er spennende bde p det tekniske og mellommenneskelige planet.

La Mante kan strmmes p Netflix.

Vil du hjelpe meg litt?

Jeg trenger ve meg p skrive korte tekster. ve p finne den gode stemmen, p klare skildre personer og milj p kort tid, p formidle stemning uten bruke mange ord. Gi meg gjerne en utfordring! Et bilde, et ord, en situasjon, hva som helst som kan hjelpe meg f i gang skrivemotoren min. Jeg strever litt, skjnner du. Det er mye som skal ut, og jeg fr det liksom ikke helt til. Derfor m jeg skrive litt kortere, for f flelsen av ha gjort noe helt ferdig.

Vil du hjelpe meg?

Fabelastisk dessert!

Jeg m bare dele denne desserten med dere. Den er veldig enkel lage, smaker vidunderlig og ser lekker ut. Den er enda bedre dagen etter, men jeg fr sjelden nyte det i og med at den som oftest forsvinner som dugg for solen nr den blir servert.

Noen kaller den Mad Muff Pie, men Oreopudding er vel et riktigere navn p den.

Oppskrift:

2 pk Philadelpia smreost naturell

1 pk flte, vispet til krem

3/4 av en pakke vaniljekrem

150 gr melis

2 pk Oreo kjeks

1 pk sjokolademousse fra pose

frosne bringebr og litt sukker

 

Fremgangsmte:

Varm opp bringebr med sukker og la det avkjles.

Visp vaniljekrem, ost og melis sammen. Visp krem og ha i blandingen.

Kjr Oreokjeksen til smuler i en food prosessor.

Lag sjokolademousse.

Denne kan lages i porsjonsglass eller i en stor skl, og den beste effekten fr du hvis du legger krem, sjokolademousse, bringebr og kjeks lagvis, slik som p dette bildet:

Du kan ogs lage denne i en skl som ikke er gjennomsiktig eller i individuelle terrakottapotter, og gjre en artig liten vri p den. Det verste laget med smuler ser nemlig ut som jord, og da er det morsomt stikke noen avklipte sugerr ned i desserten og putte blomster nedi sugerrene. 

Enjoy!

Kilde: http://greatideas.people.com/2014/05/08/mothers-day-flowers-dirt-cake/

En krimforfatter slakta manuset mitt

Etter at jeg var ferdig med frsteutkastet til krimboka mi var jeg rimelig hy p meg selv og trodde at jeg faktisk kunne bli En Som Skriver Bker. I et anfall av overmot sendte jeg inn en sknad til noe som heter forfattercoaching, der en krimforfatter tar en hndfull lovende forfatterspirer under sine vinger og coacher dem mot et ferdig manus. Da jeg fikk hre at jeg var en av de f som ble tatt inn ble jeg kjempeglad, og etter at vi hadde frste samling fr pske skrev jeg synopsis og log line og det som hrer til nr man skal skrive en bok. Pska brukte jeg p skrive noen sider tekst til gjennomlesing av forfatteren, og vi hadde en telefonsamtale om veien videre. 

Og da ble det totalslakt, gitt.

Jeg har planlagt en seriekrim, og har vevet et intrikat bakteppe for forbrytelsen min som danner forlperen til masse indre utvikling og ytre handling i videre bker. Bok nr. 2 er allerede planlagt, og jeg var s sikker p at dette kom til bli ganske ok. Men den gang ei. Jeg har ftt klar beskjed om at jeg ikke m finne p tenke serie, jeg kan ikke tro at jeg kan vinne hele ligaen fr jeg har spilt en eneste kamp. Denne boka m kunne st p egne ben. Han mente ogs at jeg egentlig prver fortelle to historier, og at hovedpersonen min ikke er den viktigste personen. Jeg m snu opp ned p ideene mine, la antagonisten bli protagonist, og skjre bort alt av bakteppet. Han trakk i EN trd, og s rakna hele teppet.

S, jeg m begynne p nytt. Bare forkaste de 60 000 ordene jeg har skrevet, og kutte ut tte-ni personer som var i det opprinnelige manuset. Men, nr jeg likevel m gjre s mange endringer s flytter jeg hele handlinga et par hundre mil nordover ogs, og har bestemt meg for skrive om Finnmarkskysten i stedet. Jeg gr alts fra skrive en politikrim til skrive en psykologisk triller. Ganske kult tenke p, men gubban, s vanskelig! Heldigvis har jeg et barnebokmanus jeg jobber med ogs, s jeg har litt avveksling.

Bare noen tanker fra meg.

"Men du har ingen lillebror, vennen."

Hva ville du ha sagt dersom din lillebror plutselig var borte? Den plagsomme, rdhrede tiringen som alltid rotet i sakene dine og aldri lot deg vre i fred, som hang etter deg som en klegg og gjorde livet ditt surt. Han er borte. Og ikke bare borte, han har aldri eksistert. Tingene hans er borte, familiebildene er uten ham. Ingen andre husker ham, det er som om noen har visket ham ut av virkeligheten. Hva ville du ha tenkt da, tro?

Det er det jeg funderer p n. Dette er nemlig plottet i barneboka jeg skriver, og jeg m sette meg inn i det en trettenring tenker og fler rundt noe s surrealistisk. Det er veldig vanskelig, og fryktelig interessant. Klarer jeg gjre det gjenkjennelig? Troverdig? Vil en tolvring vre enig i det jeg skriver?

skrive barnebok er ingen lek. Det er s mye man m tenke p nr man ikke skriver for voksne. Selv om teksten er kortere s er ikke arbeidet mindre. Jeg m hele tiden tenke p sprket. Det skal vre enkelt, men levende. Det skal ikke g over hodet p mlgruppa, og ikke gjres for enkelt. Det skal ikke vre belrende, men hele tiden vre nrt og personlig. 

Min bok handler om store ting i livet. Om hva som er viktig og mindre viktig. Jeg hper at den kan f barn til tenke, til fundere, til filosofere. Men mest av alt har jeg bare lyst til fortelle denne historien. Jeg tror den kan bli bra. :)

Farvel, Facebook

I gr slettet jeg alle Facebookvennene mine. Jepp, alle sammen. Bort med dem. Facebook har blitt en stor tidstyv for meg, og jeg har n tatt grep. Jeg innrmmer det gjerne, jeg skulle helst ha slettet hele kontoen min. Ulempen er at jeg da mister kontakten med foreldrene i klassen til barna, sportsklubben som legger ut oversikter, og de vidunderlige skrivegruppene mine. Derfor valgte jeg slette vennene, og fortsatt eksistere som en skygge av meg selv. La det vre sagt, jeg er ikke redd for at Facebook vet for mye, jeg har alltid vrt nye med innstillinger og har srget for at s lite som mulig har forsvunnet ut i den store nettverden. Min avgjrelse har alts lite med det mediene er s opptatte av for tiden. Men, det har vrt et spark bak for meg, og jeg fikk endelig gjennomfrt det. Samtidig har jeg slettet Snapchat og Instagram, og jeg har kvittet meg med min store last, Candy Crush Soda Saga. Jeg har brukt for mye tid p uviktige ting, og n tar jeg tiden tilbake. 

Som i dag, for eksempel. Da jeg kom hjem fra jobb, slengte jeg meg ikke p sofaen for slappe litt av med meningslse spill. Jeg tok derimot frem en bok, og leste en times tid. Fantastisk! Det har vrt tillp til abstinenser i lpet av dagen, men de har vrt enkle avlede. N gleder jeg meg til ha litt mer tid til skrive eller lese, for nr alt kommer til alt, s er det uendelig mye viktigere enn sjekke hva naboen spiste til middag.

Har du tenkt p gjre noe s drastisk?

Grhra og gammel

For et halvt r siden bestemte jeg meg for slutte med den evinnelige hrfarginga, og klippet av meg det lange hret for f frem den opprinnelige hrfargen min. Jeg ble positivt overrasket, fargen var askeblond og kald, med kledelige striper av grtt i. Den mrke fargen jeg har hatt i mange r var hard mot ansiktet mitt, og n ser jeg at fargene mine kommer mye mer frem. Aldri mer sennepsgult og mosegrnt i min garderobe!

Men, og det er et stort MEN her. N har jeg bestemt meg for spare til litt lengre hr (helt rlig, det kortkorte hret fikk meg til se ut som en hardcore traktorlesbe), og det medfrer problemer. Store, krllete problemer. Jada, jeg har krller. Mange. Og n, selv om jeg etter beste evne prver temme dem, lever de sitt eget liv og rundt lunsjtider ser jeg ut som en husmor fra syttitallet like etter permanentrullene er tatt ut. Det er flt! Og n vet jeg sannelig ikke om jeg skal g med lue det neste ret eller om jeg skal g tilbake til det korte. 

Det dumme er at jeg gjerne skulle ha lagt ved et bilde, men jeg er hardt angrepet av intet mindre enn tre svre vskende munnsr, og er rett og slett ikke presentabel for fem re. Jeg har slitt med dem siden jeg var ti, men det roet seg etterhvert. Til jeg ble angrepet av Alle Munnsrs Mor. Hva var det den het, salva Therese Johaug brukte??? (Neida, tulla.)

Uansett, jeg tror jeg kommer til velge den langsomme, pinefulle veien, og hper at hret vokser skikkelig fort.

Ovnsbakt blomkl og honning- og appelsinmarinerte gulrtter

Jeg har bestemt meg for kaste s lite mat som mulig. Derfor tok jeg en liten runde i kjleskapet for se om det var noen grnnsaker som kanskje ikke var like fristende spise r lenger. Noen gulrtter var begynt bli slappe, og et blomklhode hadde gjemt seg i en krok. Perfekt utgangspunkt for bake dem i ovnen! Det aller beste med dagens middag var at alt (bortsett fra risen) ble laget i ovnen, p samme temperatur og med samme tilberedningstid. Alt ferdig samtidig, uten oppvask. Genialt! Alts, ovnen skal varmes til 200 grader, og det tar omtrent 30 minutter f alt ferdig.

Blomkl:

La meg frst si dette: Dersom du aldri har prvd ovnsbakt blomkl fr, gjr det n! Glem alle de gangene du har spist vasstrukken kl uten smak, her fr du virkelig en ny smaksdimensjon p denne velkjente grnnsaken.

I en stor ildfast form, bryt opp blomklen i sm buketter, dryss olivenolje over og smak til med salt og evt. andre krydder hvis nskelig. Jeg brukte Provencekrydder denne gangen, en smak ungene er vant til. Bruk hendene eller en skje og srg for at grnnsakene er dekket av olje. De blir brune og spr utenp og herlig myke inni.

Gulrtter:

Skrell to gulrtter og skjr dem i staver. Legg i ildfast form og hell over litt olivenolje, en ss honning og saften av en halv appelsin. Smak til med salt. Det bringer virkelig frem den ste smaken i gulrota. Mine ga litt tyggemotstand etter en halv time, vil du ha dem mykere, la dem st lenger.

Kylling: 

Jeg lagde porsjonspakninger med kyllingfilet. Da kan krydringen og tilsetningene varieres for hver person. I dag brukte jeg appelsin, sitron, provencekrydder, olivenolje og salt til oss voksne. Jeg la ogs ved noen cherrytomater. De blir sm smaksbomber som eksploderer i munnen. Nam...

Jeg tok fr- bilder, men var s sulten at jeg glemte etter-bildene. Typisk meg. Jeg lner derfor et par bilder.

Greenbonanza.com:

Prv noe nytt med blomkl! Glem den ihjelkokte, vassne grnnsaken - la den heller bli spr og saftig i ovn.

Bilde lnt herfra.

Bilderesultat for honningglaserte gulrtter

The Child - Fiona Barton

For noen uker siden leste jeg den frste boka av denne forfatteren, nemlig The Widow (Enken p norsk). Selv om den ble beskrevet som en thriller var den rett og slett kjedelig, og jeg hadde gjettet slutten p boka allerede i frste del. Det var med blandede flelser jeg gikk ls p bok nr. 2, i hp om at forfatteren hadde lrt av sine frste feil.

Konseptet er enkelt; skjelettet av et barn blir funnet p en byggeplass, og en reporter jobber hardt for finne ut hva som har skjedd med dette barnet. Vi flger henne og to andre kvinner, og fr dermed tre forskjellige syn p det som skjer. En lsning som kan vre ekstremt virkningsfull - eller veldig kjedelig. Det er dessverre saken her ogs. Boka er for lang, den er for innlysende og den nster ikke opp alle trder. Hvordan etablerte forfattere som Stephen King kan hevde at boka er "suspenseful" (som har synonymer som "cliffhanging" og "nail-biting") er for meg uforstelig. 

Joda, det er gode ting med boka ogs. Reporteren er en frodig kvinne i frtira og hun har sine metoder, men det er ikke srlig realistisk tro at en reporter kan slippe unna med mye av den informasjonen hun skaffer seg p forskjellig vis. Terningkast tre fra meg.

Bilderesultat for The Child - Fiona Barton

Reiseblogg, anyone?

Om bare noen dager vil dette bli en ren reiseblogg for en stakket stund. Jeg tar med meg barnet mitt til fjernere strk, og hper p kunne dokumentere  dette ganske bra. Det hadde vrt toppers om dere ville ha blitt med p denne turen!

Fortsettelse flger.

Koselig lunsj med bismak

P lrdag var min kjre og jeg p en etterlengtet date. Det er ikke ofte vi finner p ting bare vi to, s vi bestemte oss for nyte Trondheims beste lunsjbuffet p Nidelven hotell. Det var veldig koselig sitte der sammen med ham, men underveis i mltidet kjente jeg p en avsmak for hele konseptet. 

Buffeten er selveste symbolet p det som er galt i den vestlige verden. Vi har et overforbruk uten like, vi kjper elektroniske dingser til ethvert bruk og bytter dem ut med jevne mellomrom. Ikke fordi de er delagte eller utdaterte, men fordi det har kommet en ny modell. Vi pusser opp husene vre for mange milliarder hvert r, bare fordi vi liker forandringen. Vi kaster klr som har ftt et hull i seg, eller leverer plagg vi er blitt lei av til Fretex, snn at vi kan klappe oss selv p skuldra over vr gavmildhet p vei til butikken for kjpe mer klr. Eller enda bedre, vi bestiller p nett. Klr, sydd av sm barnehender, blir fraktet tusenvis av kilometer for at vi skal ha noe nytt ha p oss. For man kan jo ikke dukke opp i den samme kjolen to selskaper p rad! Grdige fabrikkeiere utnytter uutdannede arbeidere, regnskog hugges ned for f plass til dyrke mer bomull, som andre fattige arbeidere m plukke. For at vi skal ha mer velge i. Skammelig.

Jeg overhrte en samtale mellom to strikkedamer forleden. Den ene fortalte at hun hadde kommet veldig langt p en genser hun strikket, men hun oppdaget at hun hadde strikket feil langt nede, s hun la bare bort prosjektet uten gjre det ferdig. Og der kom det til bli liggende, lo hun. S mye penger har vi faktisk i dag at vi kan bruke flere hundre kroner p garn, begynne p et prosjekt og bare legge det bort. Det svir ikke i det hele tatt. Og for bare et par generasjoner siden ble hver eneste genser omsorgsfullt strikket (ofte av egenspunnet garn), og hvis det gikk hull p den, ble garnet nye rekket opp og brukt til et nytt plagg. Da tok de vare p tingene sine og reparerte fremfor kaste og kjpe nytt. Hvorfor gjr vi ikke det lenger? Fordi det blir for mye pes?

Under lunsjen p lrdag var det mye velge i. Det var mange forskjellige retter, og som vanlig prvde jeg litt av flere retter, og hvis jeg ikke likte det s godt var det bare skyve det til side. Da var det en servitr der p pletten for fjerne den unskede maten, og jeg kunne forsyne meg med et nytt fat og nye retter. Og snn fortsetter det. Mange som er p buffet passer p spise s mye som mulig for f full uttelling for pengene sine. Og det blir enorme mengder med rester av dette frtseriet. Ser vi verden under ett er det gigantiske forskjeller p fattig og rik. Det finnes s mange tall p hvor urettferdig ressursene fordeles, men jeg orker nesten ikke ta det med her. 

Det jeg kan gjre er bli mer bevisst p eget forbruk. Ikke kaste meg over nye mobiltelefoner s snart de kommer. La stua vre malt i den fargen i mer enn et par r. Ikke kjpe ny sofa fordi den gamle begynner vise tegn til at den er brukt. Bruke klr til de faktisk blir slitt, fremfor kjpe nytt. Resirkulere bedre, kaste mye mindre mat. Sistnevnte kommer jeg til ha litt fokus p fremover i bloggen, og se p mulighetene for redusere matsvinnet. Jeg hper jeg fr med meg flere p dette.

Hva tenker du?

"Skriver du bok, alts?"

Det er utrolig hvordan denne lille biten av informasjon fyrer oppunder interessen til folk. Noen lar seg imponere over mengden arbeid som skal til, andre uttrykker fascinasjon over kreativiteten bak. Overraskende mange sier at de selv lenge har syslet med tanken p skrive noe, men felles for dem er at de lar det bli med tanken.Det sies at alle gr med en bok i seg, men de frreste klarer f den ned p papiret. Det er ikke enkelt skrive en bok. Det krever motivasjon, kreativitet og visjon, men mest av alt krever det hardt arbeid. En bok skriver ikke seg selv, og man kan ikke vente p inspirasjon. Man m skrive hver eneste dag, gjre skrivingen til en vane, og lre seg til skrive selv om alt stritter i mot.

Jeg sliter ofte med f til skrivinga. Det er mer fristende synke ned i sofaen med en eller annen serie p Netflix, la seg mate med inntrykk fremfor lage dem selv. Klarer jeg sette meg ned, overmannes jeg ofte av min indre kritiker. Det jeg skriver er ikke bra nok, sprket er elendig, historien min er drlig og fortjener ikke skrives. Lar jeg den indre kritikeren vinne, kan jeg bare legge bort hele prosjektet. Jeg m si til meg selv at jeg har lov til skrive drlig. Nr man jobber med et frsteutkast trenger man ikke de poetiske vendingene, de svulstige metaforene, de banebrytende refleksjonene. Det holder skrive et rent handlingsreferat. F historien ned p papiret. Forme skjelettet, skrible ned en blyantskisse, f form p prosjektet. Senere kommer kjttet p bena, fargeleggingen, varmen og spenningen. Da Leonardo da Vinci begynte p Mona Lisa, var han ikke ferdig p null komma nix. Selv de strste verker begynner med en skisse.  skrive et frsteutkast er som  skyfle sand opp i en sandkasse. Senere skal jeg bygge sandslott.

En annen ting som er viktig nr man skriver, er lese det andre har skrevet. Lese gode bker og drlige bker. Finne ut hva som fenger og hva som er kjedelig. Se p oppbygging av historier, la seg inspirere av skildringer, tankerekker, ord og uttrykk. Suge til seg alt, for jo mer man leser, jo flinkere blir man til skrive. Mengdetrening er uvurderlig. Jeg aner ikke hvor mange krimbker jeg har lest det siste ret, men jeg har lrt noe av dem alle. Og jeg tar det med meg i skrivinga.

I helga skal jeg sende ut frsteutkastet mitt til pilotlesere. Jeg hper at de rsker skikkelig i manus og ppeker det som er elendig og som kan gjres bedre. Kritikk er essensielt nr historien skal utvikles. Jeg gleder meg.

 

Godt nyttr alle sammen!

Jeg har hatt en lang og deilig juleferie med masse avslapning, s n fler jeg meg klar til g ls p et nytt r. Det har blitt en del skriving p krimboka mi, og jeg er i startgropa med et nytt manus, barnebok denne gangen. N er det fullt fokus p retting, vi gr inn i en ny skoletermin om et par uker og inntil da skal jeg vurdere og rette en hel haug med tekster og prver, samtidig som jeg skal sette halvrsvurdering p mer enn 100 elever. Her er det ingen kjre mor, nei. :)

I jula har en del ting falt p plass for meg rent personlig, og jeg kjenner at jeg er veldig klar til gjre gode ting for meg selv. Som en del av dette har jeg bestemt meg for kutte ut koffein, for jeg kjenner s godt p kroppen nr jeg drikker det. Det vil i praksis si at jeg ikke skal drikke kaffe (et lite offer for min del, jeg drikker et par kopper i uka, maks.) Det betyr ogs at jeg skal kutte ned p Pepsi Max, og det blir noe helt annet. Jeg er p siste flaske n, og er spent p hvordan kroppen reagerer nr den ikke fr dopet sitt.

Ingen andre nyttrsforsett her i grden, jeg har ingen ml om verken slanking, ryking eller sukkerstopp. Men, jeg skal begynne bake et grovere brd, fordi det metter s mye mer enn det havrebrdet jeg har bakt s langt. Det er en oppskrift jeg fikk p et rehabiliteringsopphold for noen r siden.

1 liter skummet kulturmelk
1 liter vann
1 pk gjr
1 kg sammalt hvete fin
0,5 kg sammalt rug fin
0,5 kg siktet hvetemel
5 dl havregryn
5 dl gresskarkjerner
2 dl sesamfr
2 dl olje
2 ts salt

Denne deigen skal heve i ca. 45 minutter, og s helles deigen over i to smurte former. Den skal vre ls. Jeg liker ha hakkede mandler i, og noen ganger bruker jeg helkorn hvete i. Da kan det hende du m justere litt p vskemengden. Stekes p 180-200 grader, avhengig av ovn, i ca. 45-50 minutter.

Har du noen nyttrsforsett?

Grevinnen og hovmesteren i mange versjoner

Det er dagen fr dagen, lille julaften. Snart skal julefreden senke seg, men det er n ting som de fleste m se i dag for at det virkelig skal bli jul. Grevinnen og Hovmesteren, sketsjen som for alltid har sneket seg inn i vre hjerter.

Denne lille perlen ble produsert av Norddeutscher Rundfunk i 1963, og er alts en tysk engelsksprklig sketsj. Den har opprinnelig tittelen Der 90. Geburtsdag eller 90-rsdagen, men p engelsk blir den kalt Dinner for one. Vi kjenner alle handlingen, den engelske grevinnen Miss Sophie fr servert middag p sin 90-rsdag av hovmesteren James. Miss Sophie forventer at hennes fire beste venner Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom skal vre til stede under middagen; dessverre har alle fire forlengst ddd av alderdom. Grevinnen nekter imidlertid akseptere dette, og insisterer p at middagen skal avvikles som om alle fire var i live. Det blir derfor butleren James som m agere tilstedevrelsen til de fire avdde gjestene - dette medfrer at han m f i seg alle gjestenes drikke, noe som gradvis gjr ham fullere og fullere.

Mange har den oppfatning at dette foregr p nyttrsaften, men det er nok bare Mr. Winterbottoms stedfortreder som har ftt litt for mye drikke.

Sketsjen ble spilt inn i tre versjoner, alle med de samme skuespillerne, og den versjonen vi ser i kveld er det sveitsiske bidraget til Montreaux-festivalen i 1963.


 

Har du lyst til lage maten som blir servert under middagen?

Her er oppskriften p Mulligatawny-suppe.

Mandelpanert hyse.

Kylling med frti hvitlksfedd.

Til dessert serveres klementiner dynket i portvin.

I Norge har denne sketsjen blitt sendt lille julaften hvert r siden 1990, men ogs sporadisk fr dette. I 1992 ble den spilt to ganger, da NRK ved et uhell sendte den et kvarter for tidlig. Telefonstrmmen som kom gjorde at de valgte spille den av en gang til. Det finnes en versjon som er fargelagt digitalt, men de norske seerne vil ha den i svart/hvitt.

Den spilles i flere andre land, blant annet i Tyskland, sterrike, Sveits, Luxembourg, Danmark, Sverige, Finland, Estland, Grnland, Fryene, Australia og Sr-Afrika. Her blir den som oftest vist p nyttrsaften, spesielt i Tyskland. Den kan dukke opp p flere kanaler i lpet av kvelden og ett r ble den vist 19 ganger p tysk TV.

I Tyskland vises en versjon som er 18 minutter lang.


 

Som regel blir den vist uten dubbing eller tekster, den er spass enkel forst at det ikke trengs. I Norge vises en tekstet versjon. Det merkelige er at den er nrmest fullstendig ukjent i Storbritannia og i Canada, mens populariteten i USA kommer av at den blir hyppig delt p sosiale medier og da er det Youtube som str for visningene.

Britisk TV har flere ganger kjpt rettighetene fra Tyskland, men den blir ikke vist p TV. Det er uvisst hva de egentlig gjr med den.

Dansk TV viser en versjon uten publikum.

Sketsjen har en imponerende rekord og er finne i Guinnes rekordbok som den mest viste TV-sketsjen noen sinne.

Den har blitt parodiert en rekke ganger, blant annet av nederlandsk TV i 1977.


 

I 1986 ble det laget en punkversjon av Blitz, som ble spilt p Bootleg i Oslo.


 

Netflix lagde en versjon i 2016, der gjestene er Saul Goodman fra Breaking Bad, Frank Underwood fra House of Cards, Pablo Escobar fra Narcos og Crazy Eyes fra Orange is the New Black.


 

 

Historie:

Sketsjen er skrevet av Lauri Wylie, og noen vil ha det til at han skrev den allerede i 1920-rene. Skuespilleren som spiller hovmesteren heter Freddie Frinton, og grevinnen spilles av May Warden. Frinton skal etter sigende ha spilt denne sketsjen p britiske pirer siden 1945, og har slitt ut tre grevinner p denne tiden.

Innspillingen skjedde den 8. juli 1962 foran publikum, og skuespillerne ble betalt 4 150 tyske mark for dette.

Trivia:

Freddie Frinton likte ikke sketsjen og ville egentlig ikke gjre den, men ombestemte seg etter ha sett den flere ganger, hvis han fikk gjre den til sin egen.

Han portretterer en skikkelig fyllik, men p privaten var han innbitt avholdsmann etter ha sett p nrt hold hvor stor skade alkoholen kan gjre.

Det bermte tigerskinnet var i utgangspunktet ikke med i sketsjen, men borgermesteren i en liten by der den ble satt opp ville gjerne ha det med, og da hovmesteren snublet i det fremkalte det s mye latter at de valgte ta det med. Da den skulle spilles inn var det opprinnelig planlagt ha et isbjrnskinn p scenen, men Frinton insisterte p ha med tigerskinnet. Det var s slitt etter bruk at de mtte reparere det med leopardskinn. Det befinner seg i dag i hjemmet til Frintons snn.

Frinton, en krigsveteran, var s imot at han skulle snakke tysk under sketsjen at han ikke bare nektet dette, men han insisterte p heller bruke det skandinaviske SKL nr admiral von Schneider skler med bursdagsbarnet. Dette er ogs grunnen til at han i den lange versjonen alltid sier must I? nr han skal innta admiralens rolle.

Den andre retten som serveres er hyse (haddock), en hyllest til hjembyen til Frinton, Grimsby, som ofte kalles home of the haddock. Frinton hadde jobbet i fiskeindustrien siden han var 14.

Quiz:

Hvor mange ganger snubler hovmesteren i tigerhodet?

Hva heter Miss Sophies beste venn?

Hva drikker hun til fisken?

Hva er det i flaska hovmesteren drikker av?

Hvor blir det av kyllingen?

Hvilket land kommer Mulligatawny egentlig fra?

Sverige nektet vise sketsjen i seks r. Hvorfor?

Hvilket sprk introduseres sketsjen p i den lengste versjonen?

Hvor mange glass alkohol drikker hovmesteren totalt?

Stakkars lille rike pike

I fjor p denne tiden skrev jeg et innlegg om Caroline Berg Eriksen og hennes julekalender. Det innlegget kan du lese her. Jeg stilte blant annet sprsml ved skillet mellom blogger og privatperson, som er s godt som ikke-eksisterende. Kritiserer du bedriften Caroline Berg Eriksen blir du beskyldt for kritisere privatpersonen, og blir automatisk stemplet som misunnelig, sjalu og smlig. Kommentarfeltet er som regel en endels rekke av beundrende kommentarer, og skulle en og annen kritisk kommentar bli sluppet gjennom den strenge kontrollen s er det raskt en hrskare av nesegruse fans som plukker kommentaren fra hverandre. I det siste har fruen selv vrt en aktiv deltaker i nevnte kommentarfelt.

Det er litt ironisk, egentlig. I innlegg etter innlegg viser Fru Eriksen seg frem i all sin prakt. Hun er dekket av sminke, fylt opp og glattet ut til det ugjenkjennelige, med belysning strategisk plassert.  Skulle det forekomme et bevis p at hun er et ekte menneske blir det sporenstreks fjernet, for en hengiven ektemann sitter alltid klar med sine digitale verkty og forbedrer bildene s fantastisk godt at hun fremstr som en voksdukke uten spor av liv i ansiktet. Barna er ofte med i disse seansene, striglet og stylet de ogs, sm marsipanbarn som pent m fye seg etter sine foreldre og st p riktig mte, smile p riktig mte og ellers avfotograferes i situasjoner vanlige mennesker aldri ville ha delt med andre. Men The Eriksens, de bryr seg ikke om at barnas liv blir brettet ut p det store internettet der alle og enhver kan ta del i denne idyllen som ikke har rot i virkeligheten. At de tjener grovt p bruke sine egne barn som levende reklame er et spass enormt sidespor at jeg ikke sier mer om det n.

Tilbake til fjorrets legendariske julekalender. Jeg var s heldig at selveste Lars Kristian Eriksen, AKA Den Hvite Ridderen himself kommenterte innlegget mitt, der han korrigerte meg kraftig. Han skrev at mine beregninger var helt p jordet og at regnestykket var noe helt annet enn det jeg hadde vget antyde. Jeg spurte da i all min naivitet om han ikke kunne gi et litt klarere bilde av denne matematiske utfordringen, men det var han lite villig til, dessverre. Tkefyrsten gjorde det alle garvede nettroll gjr, han vred fokus over p meg. Jeg innrmmer at jeg fler meg beret over ha klart irritere ham spass at han valgte gjre det. Da har jeg gjort noe riktig. 

Fotballfruen har i dag lagt ut et innlegg der hun fortsatt gnager p denne julekalenderen. En annen blogg har nemlig tatt seg den frihet forske seg p det samme regnestykket, og det traff tydelig rett i det stedet der vanlige mennesker har hjertet sitt. For i dag kom det et sutreinnlegg p bloggen, der Caroline er opprrt over at hun blir kalt gjerrig. For tenk det, de hadde jo gitt svimlende 145 000 kroner til Aleppo. Ja, Caroline og Lars Kristian, det er en flott gave, og kudos til dere for at dere gir penger til mennesker i nd. Jeg markerer den setningen med fet skrift jeg, for at det skal vre hovedfokus i dette avsnittet. For det som kommer n vil kanskje delegge litt av den rausheten jeg viste i den setningen. Det viser seg nemlig at av disse 145 000 kronene er det bare 48 000 av disse som kommer direkte fra bedriften. Resten er det leserne selv som har samlet inn. Hm.

Caroline bruker mange ord p uttrykke hvor skuffet hun er. Jeg har tatt meg den frihet klippe ut en setning som illustrerer mitt poeng:

kritisere hvor mye noen gir er s kontraproduktivt at jeg ikke vet hvor jeg skal starte, og denne kritikken er s useris at det hele bare blir ufattelig trist.

Jeg vil nevne noe annet som Caroline skriver, nr hun svarer kritikerne som mener at hun burde ha gitt bort hele overskuddet. Ville du ha gitt bort alt du tjener i desember?

La oss se bort i fra at dette er en blogger som fronter et usunt kroppsideal og nekter signere Sunn Fornuft-plakaten. La oss se bort i fra at bloggeren konstant opererer i grsoner for unng merke produktene hun markedsfrer korrekt. Vi glemmer at bloggen gjentatte ganger bryter alkoholloven og at bloggeren og ektemannen viser et overforbruk som slett ikke harmonerer med alt vi vet om jordkloden og den dystre fremtiden vi gr i mte hvis menneskeheten fortsetter p denne mten. La oss se p denne julekalenderen.

Jeg postet et regnestykke som ser slik ut: La oss se p adventskalenderen hun har gende akkurat n. Der skal det daglig deles ut premier og rabattkoder, og 20% av inntektene skal g til et veldedig forml. Dagens Nringsliv skriver at CBE.no krever 80.000 kroner pr. reklameinnlegg, noe som tilsier at inntjeningen p kalenderen blir nesten to millioner kroner i lpet av drye tre uker. Flott at 400 000 kroner gr til gode forml, men bloggen sitter fortsatt igjen med halvannen million kroner.

Vent litt. 400 000? Lars Kristian Eriksen sa jo at det var feil. My bad. Jeg tok vel for hardt i, Dagens Nringsliv vet vel ikke hva de skriver om. De aner sikkert ikke hva kildekritikk betyr. Vi gr ned til halvparten, vi. 40 000,- pr. innlegg. Det passer vel bedre? Da m vi halvere belpet til veldedighet ogs. 200 000 kroner, da. Harmonerer fortsatt ikke med det lave belpet som faktisk ble gitt. 

Caroline, en leser lurer p om kritikerne tr g bort til deg p gata og si det de mener direkte til deg. Ja, jeg tr. Googler du bloggen min vil du finne navnet mitt, og jeg tar gjerne en prat med deg. Fordi det jeg reagerer p er det faktum at du gir bort deler av OVERSKUDDET fra kalenderen. Det vil si at dere frst tar alt det dere skal ha i forhold til lnn, utgifter, administrasjonskostnader og produksjonskostnader og alt annet dere kan melke ut av inntekten, og s gir dere bort 20% av overskuddet. S i tillegg til alt dere tjener p vanlig vis av denne bloggen skal dere hve inn det meste av overskuddet samtidig som dere skal fremstille dere som generse givere. Vet du hva dette er? Det er kvalmt, det er uredelig, og det er ikke s lite frekt. Du skjnner, vi andre fr bare penger for jobben vi gjr, og fr ikke noe overskudd. Ser du forskjellen?

Ring meg, Caroline. S tar vi en prat. God jul.

Twelve days of Christmas

Det er tolv dager igjen til den store kvelden, og jeg har forsmt bloggen veldig den siste tiden. Det har vrt hektisk, med juleavslutninger, tentamensretting, utallige prvebunker og presentasjoner som skal vurderes, og s har boka tatt mye tid. I gr kom jeg til den avgjrende setninga i manuset, en eneste setning forandret alt. Det fles veldig rart, og veldig godt ha kommet s langt, n skal jeg bare ta opprullinga av saken og s er frsteutkastet i boks. Ikke at jeg er i ml med selve manuset, et frsteutkast er nettopp det - en elendig skrevet rtekst som trenger mange runder med redigering og bearbeiding. Mlet mitt var f skrevet ferdig skjelettet til boka, snn at jeg fr sjekket om plottet fungerer. Jeg har vrt s heldig at jeg har ftt en pilotleser til dette prosjektet, som mottar sm bolker av manus til gjennomlesing. Hun har ftt en utakknemlig oppgave, denne engelen, som blir presentert for noe som er s drlig skrevet, men jeg fr tilbakemeldinger p personer og utvikling, og det er rett og slett gull verdt for meg. Tusen takk til deg, din kjempepbel! :D

Nr jeg har ftt ferdigstilt frsteutkastet skal jeg la det ligge en mneds tid, og s skal jeg ta det frem igjen. Jeg har hrt at man ofte kan bli rammet av en post-frsteutkast-depresjon, s jeg er glad for at jeg har et annet frsteutkast liggende som jeg kan bryne meg p. Det er selvsagt ungdomsromanen min, STIKK!

Jeg hper at dere har en fin frjulstid, og at dere ikke stresser s mye. Julen skal feires sammen med dem man er glad i, og da er det ikke s fryktelig viktig om det er rent i alle kriker og kroker. Nyt denne tiden, og la magien f slippe til innimellom. Vi trenger litt magi i denne mrke vintertid.

Prinsesse Vil-Ikke

Det er meg i dag. Jeg vil ikke. Vil ikke noen ting. 

Vil ikke vre p jobb. Vil ikke dra hjem. Vil ikke rette bunke p bunke av tentamen, presentasjon og prver. Vil ikke pynte til jul, bake kaker, nyte snen som laver ned. Vil ikke vre mamma eller kone. Vil ikke.

Jeg vil bare mure meg inne i skrivehula mi med PC, bker og inspirasjon. Kaffe og rdvin. Og ikke komme ut igjen fr jeg er ferdig med boka. Jeg er halvveis n, har et ml om ha et frsteutkast p 70 000 ord. Ordene ligger i hodet mitt, de m bare ut p papiret. Jeg har bare ikke tid! Og n har jeg allerede begynt pusle med ideer om hva den neste boka skal handle om. h, den som var heltids forfatter... Vel, hyt oppe og langt frem for min del, jeg m frst f trkt ut denne boka.

Det skal ikke vre enkelt.

Ny manusinnlevering + en liten bonus til deg

Krimkurset jeg flger er snart over, og den store oppgaven skal leveres om en uke. Den skal best av 7500 ord, og det anbefales at man sender inn begynnelsen av manus. Dette fordi begynnelsen er ekstremt viktig for f leseren interessert, den m vre s bra at leseren ikke legger den fra seg, men nsker lese videre. Jeg har innsett at det kommer til ta fryktelig lang tid f ferdig dette manus, s langt har jeg bare noe som nrmest ligner et handlingsreferat, det er lite spenning og sprket er ddt og intetsigende. Derfor m jeg n ta tak i frste del og prve stramme opp sprket, slette undvendige ting og redigere med hard hnd. Det er litt rart gjre det p dette tidspunktet, som regel venter man til frsteutkastet er ferdig og har ftt modne litt, men jeg nsker meg tilbakemelding p svel sprk som struktur og innhold og da m det til. 

Som en liten forsmak skal du f prologen til boka mi, der morderen snakker til offeret sitt:

Shh.

Ikke vr redd.

Legg deg tilbake, sov.

Det er ikke deg jeg vil skade. Ung, uskyldig, dmt til betale for fedrenes synder. Shh. Det er bedre snn. Ekkoet fra fortiden kastes mellom trrne, kom hit, hit til oss. Vi skal passe p deg. Gi deg en seng. Verne deg mot vind og kulde. Snart er du en av oss. Fra jord er du kommet.

Speilet er knust, min ulykke har vart i sju ganger sju ganger sju r. Min ulykke er din, som den var hennes, og den m gjentas. Om og om igjen, til syndene er utbrent, til restene ormer seg ut av jordens gjemmesteder og stivner i gjennomsiktige skygger av aske. Fra jord er du kommet.

Vi knuses, skr etter skr kastes utover, menneskene trkker i dem. Tar dem med seg, usynlige spor av ulykke. Sprer den til sine perfekte liv, infiserer blodet som rtner, til det flyter tjre i rene deres. Svart. Seig. Vi m bort. Du tror du kjenner meg, men jeg er en annen. Jeg, meg, ingen. Til jord skal du bli.

Men fr jeg knuser deg m du sove. Shh.

Hvordan komme seg ut av en depresjon?

Gr det an? Er ikke en depresjon en tilstand der det faktisk er en kjemisk ubalanse i hjernen? Man er jo faktisk syk?

Jo, det er riktig at det er en fysisk forklaring p depresjon, og er man moderat til alvorlig deprimert s skal man ikke prve seg p noe alene. Da trenger man hjelp, sannsynligvis bde medikamentell behandling og samtaleterapi. Men har du tendenser til bli deprimert i vinterhalvret eller har kommet seg opp fra moderat depresjon og kjenner at du er i ferd med f tilbakefall, da er det kanskje verd lese videre.

For det gr an gjre noe med det. Jeg har gjort det fr og jobber med f det til igjen. Det er en stor ting du m gjre. Den er fryktelig enkel, og skrekkelig vanskelig p en gang.

Du m bestemme deg.

Hvordan i huleste kan man bestemme seg for komme seg ut av en depresjon? Jo, man kan bestemme seg for tro at det er mulig. Hvis du klarer det, hvis du bare klarer tenke tanken et lite yeblikk, da har du klart tenne et rlite hp om at ting skal bli bedre. Husk at selv den lengste reise starter med det frste skritt. Hr hva andre har si, let p nett etter solskinnshistorier. Det finnes mange, mange mennesker der ute som har klart det. Du kan klare det du ogs.

Nr du har bestemt deg, kommer den neste vanskelige biten. N m du jobbe. Knallhardt. De frreste kan tenke seg ut av en depresjon. Det du m gjre er fylle dagene dine med glede. Jeg vet, nr man er deprimert, er det lite som er gledesfylt. Men tenk tilbake p en stund der du glemte alle dine sorger. Kanskje var det da du var ute en tur, mens du s p TV, da du fikk besk - hva som helst. Fyll hverdagen din med slike ting, selv om du egentlig ikke har lyst. Prv kjente ting som terapi og medisinering (i samrd med lege), srg for f nok dagslys og vr gjerne i aktivitet i en halvtime hver dag, spis s sunt som mulig og f nok svn. Drikk vann, reduser koffein og alkohol, og prv gjerne mindfulness. Prv mye forskjellig, og s beholder du de tingene som fungerer for deg.

Et annet viktig element for min del er ta frisrtimer og kle meg rimelig pent p jobb, og jeg velger bruke sminke hver dag. Det er fordi jeg fler meg mer vel med sminke (og til tider fungerer det som en slags energimaske, jeg lurer andre til tro at jeg har det bra og lurer samtidig meg selv.)

Noe av det aller viktigste for meg er finne glede i de sm yeblikk. Jeg elsker se nymnens tynne sigd p kveldshimmelen og jeg nyter varmen fra pusen som har lagt seg i fanget mitt. Jeg tenner stearinlys og kjper favoritt-teen min, og jeg prver ha det ryddig rundt meg. Jeg prver ogs finne tid som bare er min, der jeg kan ligge p sofaen og lytte til musikk, lese en bok eller skrive litt. Det hjelper ogs at jeg ikke sammenligner meg selv med andre, men er takknemlig for alt jeg har. Og s prver jeg la vre gruble. Det hjelper ikke bekymre seg. Tar man sorgene p forskudd gr man glipp av s mange gleder. Sett av en fast tid til bekymringer, f.eks mellom fem og halv seks, og hvis det dukker opp andre ting, s skriv det ned til grublehalvtimen.

Og sist, men ikke minst; snakk med andre. La dine nrmeste vite at du sliter, og ta i mot hvis de prver hjelpe deg. De vil deg vel.

Husk at du er uendelig verdifull, du er helt unik og har s utrolig mange gode egenskaper. Du fortjener ha det bra. 

OMTimes Magazine sitt bilde.

Noen ganger m man bare kaste seg ut i det

Det gjorde jeg i dag. Ut p dypt vann, uten holde for nesa. Hadde redningsvest i form av min kjre, vidunderlige ektemann da jeg mtte mamma og pappa for frste gang p et r. Jeg kom til konklusjonen i morges, hvis ikke jeg gjr noe s vil ingenting forandres. S jeg gjorde det. Jeg har lagt grubling og fortvilelse bak meg og starter med blanke ark. Alt er tilgitt, jeg vil bare se fremover. Og jeg er veldig stolt av meg selv.

En vanskelig del av krimboka mi

Skriver man barne- og ungdomskrim vil man som oftest klare nye seg med et ytre plot. Da er det viktig med handling og spenning, og spor etter spor m nstes opp og til slutt finner man morderen. Skriver man for voksne forventes det mer av manus. Da vil leseren kose seg med prve lse mysteriet, samtidig som de vil komme tett innp karakterene i boka. De vil g mer i dybden, se karakterutvikling, og da m man ha med flere plot. Helst skal helten kjempe en kamp, gjerne en kamp mot seg selv og sine indre demoner.

Jeg har flere slike kamper. Min hovedperson, Tanja, har et sidekick, Bjrn. Han har jobbet i politiet i tjue r og er hennes mentor, men private omstendigheter gjr at han m trekke seg unna etterforskningen, frst delvis, s helt. Da fr Tanja skinne. Jeg har nemlig gitt Bjrn en syk datter, og vil skildre hvordan det er ha et barn p sykehus som kjemper for livet, hvordan det er ha et friskt barn i tillegg og hvordan situasjonen pvirker bde ekteskap, jobb og familieliv. Denne delen av boka er basert p en sann historie, og jeg har ftt tillatelse av en kjr venninne til bruke hennes snn som mal for den lille jenta i boka mi.

Denne snnen ble fdt med en sjelden genfeil, CDKL5, og livet hans var kort og fylt med smerte. Han hadde mange problemer, men jeg gr ikke inn p dem n. Han ble bare ti r, denne skjnne, herlige gutten, og det er to og et halvt r siden han dde, men hans foreldre har gjort ham s levende for oss andre at vi aldri kommer til glemme ham. Derfor nsker jeg ha med hans kamp i boka mi, frst og fremst for hedre ham, men ogs for kt bevissthet rundt denne sjeldne sykdommen.

Denne biten av boka er som sagt vanskelig, for jeg m vre forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg. Jeg vil ikke skrive noe galt.

Tusen takk, A og , for at jeg fr lne hans historie.

Mrket banker p dra

November. Den mrkeste mneden i ret. Det er mrkt nr jeg str opp, det er i ferd med mrkne nr jeg drar hjem fra jobb. Det eneste lyset jeg fr i lpet av dagen er nr jeg har inspeksjon, men en dry halvtime er for lite. Om det er rstiden eller om det er andre faktorer som spiller inn det vet jeg ikke, men november er ofte en tid der depresjonen river og sliter i meg. 

S, hva gjr jeg n?

Jeg har en bakgrunn som gjr at jeg er srbar overfor mange ting. Det trenger ikke vre ytre pvirkning, som stress, konflikter osv., jeg er min egen verste fiende og kan tenke meg selv inn i en depresjon. N har jeg ftt hjelp til hndtere mange av flelsene jeg har rundt traumet, og jeg liker godt bildet som sammenligner det mentale traumet med at en bil kjrer over foten min. Foten ble skadet, men med tid og pleie har foten ftt igjen mye av frligheten og gjr ikke s vondt lenger - selv om jeg aldri kan endre at den ble overkjrt. Jeg vil alltid halte litt. 

Problemet er at en annen bil har kjrt over den andre foten min, og den bilen str der fortsatt. Jeg befinner meg midt i et traume jeg ikke ser noen lsning p.  Jeg bruker mye krefter p la vre gruble over mine foreldres valg om vende meg ryggen, men jeg blir overfalt av tankene om natten. Nei, jeg ligger ikke vken og grubler, jeg drmmer om dem. Hver eneste natt tar hjernen min meg med til barndomshjemmet mitt, og kaster meg rundt i velkjente, forvridde omgivelser med menneskekarikaturer fra fortiden. Jeg gleder meg til sovne om kvelden, fordi jeg hper p litt ro og hvile, men jeg gruer meg samtidig voldsomt til legge meg, fordi jeg vet at jeg vil bli hjemskt av marerittene. Jeg er utslitt nr jeg vkner om morgenen, og er enda mer sliten p kvelden. Det er vanskelig g nr det str en bil p foten min.

Og n spiller jeg p lag med depresjonen. Jeg inviterer den inn, nsker den velkommen. Jeg hjelper den med f fotfeste ved la vre gjre gode ting for meg selv. For sammen med depresjonen kommer spiseforstyrrelsen. Jeg spiser hele tiden, fles det som. Jeg klarer ikke vre rolig hvis jeg vet at det ikke er noe godt i skapet, og jeg spiser s fort at jeg ikke klarer nyte noen ting. Og nr sukkeret og fettet har gjort sitt, sitter jeg igjen med en indre angst og uro som fungerer som bensin p blet. En endels sirkel av negativitet. Fordi jeg ikke fortjener ha det bra. Jeg m jo ha gjort noe forferdelig grusomt hvis ikke engang mine egne foreldre vil snakke med meg, sant? Jeg trodde kjrligheten til sine barn var den sterkeste kjrligheten i verden, men der tok jeg feil. Hvordan kan jeg vre glad i meg selv nr de velger hverandre fremfor meg?

Det fles riktig forsvinne inn i mrket n. Det fles riktig dyrke de negative tankene, trykke meg selv ned, fordi det harmonerer med det bildet jeg har hatt av meg selv i hele mitt liv. Et drlig menneske fortjener ikke ha det bra. 

Men...

Rebellen i meg har vknet. Den redde lille jenta inni meg har ftt en forkjemper, som nekter la henne lide. Den setningen jeg tok med meg fra traumeterapien gir gjenlyd i meg. Det var ikke min skyld. Selv om jeg har all grunn til fle meg elendig, s kan jeg ikke la meg gjre det. Jeg m gjre det som er bra for meg, for min egen del og for min familie. Jeg m late som om jeg har det bra, jeg m leve som om jeg har det bra. bre nag til de som har gjort meg vondt er som drikke gift og forvente at noen andre skal d (i flge en bermt person jeg ikke husker hvem er).

Hvordan tar jeg tak i dette? Jeg har tidligere erfart at ved ta tak i en ting kan det ha innvirkning p andre ting. Og det lureste jeg kan ta tak i n er maten. Ved spise balansert, vil kroppen bli mer balansert, og da er det hp om at ogs det mentale blir mer balansert. Det er lov til hpe, ikke sant? Jeg m bruke dagen i dag og i morgen til planlegge, til overbevise meg selv om at det er det riktige gjre, til forberede meg p mtte kjempe mot stemmen i hodet som kommer til motarbeide meg p alle tenkelige plan. Det kommer til bli vanskelig, fryktelig vanskelig. Men jeg m gjre det.

Hvordan?

Det beste kostholdet for meg er lavkarbo. Ingen over, ingen ved siden. Selv om jeg vet at gradvis nedtrapping sikkert er det lureste, s m jeg gjre det p den verste mten. Cold turkey. Det er en klisj starte p en mandag, men snn blir det. Jeg tar gjerne i mot heiarop og sttte...

Snakkes.

 

Jeg har s lyst

Jeg innrmmer det. I kveld har jeg enorm lyst til sprre mamma hva hun egentlig tenker med. Jeg har lyst til vre direkte. Men jeg velger det sikre, det vanlige. For jeg vil ikke delegge hennes liv.

Hva sier det om meg?

Jeg er tydeligvis et drlig menneske.

Kjerringa som trodde hun klarte alt

Hun gikk hardt ut, kjerringa. Kom ut fra traumebehandling og var skjr og srbar, men reiste seg opp, plastret seg sammen og kastet seg ut i jobb igjen da skoleret begynte. Forbannet seg p at hun skulle klare det og gjorde det hun kunne for fylle fritiden med gode ting. Hun herjet i hagen, gravde opp stubber og gjenstridige rtter, flyttet p stauder og rosebusker og satte ned massevis av lk. Alt ble gjort klart til vinteren. I tillegg bestemte hun seg for at hun skulle bli forfatter, og begynte p krimkurs. Hun skriver hver eneste dag, bde p manus og i blogg, og hun er i ferd med finne sin stemme. 

Kjerringa er sta, det skal hun ha. Hun jobber hardt med kontrollere de vonde tankene som fortsatt ligger der, og nekter la dem styre livet hennes. Hun klarer n se reklame for skrei og kaviar, og bryter ikke sammen nr hun ser fiskebter og eldre menn i oljehyre p TV. Hun jobber aktivt med gjre meningsfylte ting, og prver iherdig ha et s normalt liv som mulig. Hun er faktisk s flink til skyve bekymringer unna at hun ikke lenger merker dem, kropp og hjerne er adskilt og frakoblet. Men kroppen hennes nekter la seg ignorere. Den sier i fra nr hun har gtt for langt, nr hun har ignorert den for lenge. Og da er veggen nr.

Jeg skal slutte snakke om meg selv i tredje person. Jeg er sliten. Jeg fler ikke glede p samme mte lenger, og jeg har ingen tiltakslyst. Jeg er p jobb, rent fysisk, og jeg har undervisningen jeg skal ha. Men nr det er pause sitter jeg med et eller annet planlst spill, for koble ut. Jeg klarer ikke skrive noe srlig, jeg klarer ikke engang begynne p en ny serie p Netflix. Jeg sitter bare og ser repriser, lar meg selv bli matet med gammelt oppgulp, s jeg slipper tenke. Egentlig vil jeg bare sove, men jeg drmmer s mye om natta at jeg er sliten nr jeg vkner, s jeg gruer meg til legge meg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjre, for vre rlig. For midt oppi alt dette gr jeg med grubling jeg ikke legger merke til, grubling over mine egne foreldre som har valgt meg bort fra livene sine. Jeg nekter tenke p det, men kroppen min vet hva som foregr, og jeg lar meg pvirke av at andre snakker om sine foreldre. Det er en stor sorg dette, som jeg ikke kan behandle p samme mte som traumene, simpelthen fordi den ikke ligger i fortiden, det foregr n. Og n nr julen nrmer seg kryper skuldrene mine oppover mot rene og nekter la seg senke.

Det aller verste oppi det hele er at den eneste personen som kan gjre noe med dette er meg selv, og det er jeg smertelig klar over. Jeg fr det bare ikke til. Fordi akkurat n fler jeg ikke at jeg er verdt kjempe for. Og det er trist.

Snn. Dokumentasjon p gode og drlige dager hrer med i en ekte blogg, gjr det ikke?

 

Give aways p Facebook

Jeg er en gmlis og holder meg stort sett til Facebook nr det kommer til sosiale medier. N er det primrt skrivegrupper jeg bruker Facebook til, selv om det er koselig se hva venner og kjente driver med ogs. Dessverre drukner de interessante postene i reklame, men det aller verste jeg ser er alle de som hopper fra give away til give away og legger igjen et hjerter eller en strrelse eller en farge p det de vil ha. Hadde jeg kunnet reservere meg mot slike poster hadde jeg gjort det tvert, men den funksjonen har jeg enn ikke funnet. Hva er det med folk som absolutt m ha ting gratis?

De fleste her i landet har alt de trenger. De fleste har sannsynligvis mye mer enn de trenger ogs, s hvorfor denne trangen til stappe enda mer inn i de overfylte hjemmene sine? Vi lever i et samfunn preget av overforbruk, og jordkloden vr er ikke tjent med dette. Jeg skulle nske at disse bedriftene heller valgte gi bort tingene sine til frivillighetssentraler og andre organisasjoner som srger for at de som har minst her i landet kan f litt hjelp. Tenk om de kunne ha bidratt til at mennesker som har lite kan f litt glede av poser med sminke, nye stvletter eller noen nster garn?

Fra n av kommer jeg til kommentere alle slike poster som kommer opp i feeden min med akkurat dette forslaget. Jeg nsker sette fokus p dette, bde i forhold til bedriftene men ogs til disse vennene som bedriver slik tigging. Det er en uting. Og for ordens skyld: jeg vet at det ogs er mennesker som deltar i slike give aways som virkelig trenger de produktene, det er ikke disse jeg kritiserer. 

To sinte innlegg p en dag. Jaggu.

N har du gtt for langt, Anne Brith!

Du har gjort barna dine til butikk. Du har skruppellst utnyttet dem for egen vinning. Du har eksponert dem i alle tenkelige situasjoner og du har utsatt dem for fare ved legge ut informasjon om hvor de befinner seg, alene. Dette er forkastelig oppfrsel, en mor skal beskytte barna sine, ikke gjre livene deres vanskeligere. Men n, nr jeg ikke trodde gikk an synke dypere, s gr du hen og gjr dette. 

Hvordan kan du g ut med at et av barna dine muligens er homofil? Et menneskes seksuelle legning er en privatsak. spre rykter om andre er ondsinnet. Du velger utlevere barnet ditt for alle som vil lese. Tenker du over hva dette vil bety for barnet ditt? Eller rettere sagt, barna dine?

Hvordan vil det vre g p skolen p mandag, tror du? Nr mora di har spekulert i hvem du tiltrekkes av p internett? Du har tidligere beskrevet at et av barna dine blir mobbet, tenk hva medelever og andre kan f seg til si n? Du henviser forvrig til din kompis Espen, kanskje du skulle ha snakket litt med ham fr du smurte feilgrepet ditt utover nettsidene. Ville han ha godtatt at foreldrene hans avslrte hans legning, kanskje fr han inns det selv?

Dette er noe av det styggeste jeg har sett en mor gjre. Du risikerer ikke bare miste respekten til leserne denne gangen, du risikerer miste dine barns respekt. Tenk litt p det.

 

NaNoWriMo - dag 8

Det gikk som jeg fryktet, jeg ga opp. Story of my life. Jeg gr ut i stor stil, og faller sammen som en bylt underveis. Det var mye som hendte i livet mitt i forrige uke, og den som leste det innlegget jeg slettet fikk vel med seg det. Men, jeg hadde to valg. Jeg kunne enten gi opp - og da mener jeg gi opp i strre forstand enn bare skriveutfordringen - eller jeg kunne bite tennene sammen, ta meg selv i nakken eller hvilken som helst annen klisj. Og som den fighteren jeg har innsett at jeg er, valgte jeg selvflgelig det siste. Jeg har hatt veldig lyst til blogge om akkurat den prosessen, men jeg har hatt s abnormalt mange lesere i det siste at jeg rett og slett ikke turte... Er ikke det rart? Andre ville vel ha kastet seg over den kte lesermassen, mens jeg heller trekker meg unna. Snodig. N har det roet seg, s da skriver jeg litt. :)

I gr gjorde jeg noe annet drastisk. Jeg skriver jo p et krimmanus, men jeg har ikke vrt helt fornyd med det. S, istedet for pusse og flikke p noe som i utgangspunktet ikke var s bra, valgte jeg heller forkaste alt sammen. Jepp, nesten 30 000 ord rett i spla. Jeg begynte p nytt, jeg. Ikke med selve historien, den surrer og gr i bakhodet og lite er forandret der. Det er oppbyggingen, sprket, flyten som er endret. Hper det fungerer bedre n. 

Og snn gr no dagan.

Noen tekniske sprsml

Dere som kjenner denne bloggplattformen godt, kan dere hjelpe meg litt? Jeg lurer litt p dette med trafikk. P andre plattformer kan man se hvor leserne kommer fra og hvordan de har kommet seg til bloggen, ved hjelp av linker osv. Finnes det her? Og er alle lesere reelle, eller registreres ogs snne BOT-er fra google (eller hva de n heter)?

Jeg har nemlig hatt unormalt stor trafikk de siste dagene, og det er spesielt ett innlegg som leses. Det er en oppskrift, s hvis jeg legger godviljen til s kan jeg se for meg hvordan akkurat denne oppskriften inspirerer leser etter leser og at det kreeres slike produkter over det ganske land. Men, noe sier meg at det ikke er s enkelt, og da vil jeg gjerne komme til bunns i denne saken. Hva er det som gir det kte lesertallet?

Noen som kan kaste litt lys over denne saken for meg?

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018
fabelastisk

fabelastisk

46, Trondheim

Ungdomsskolelrer som elsker strikking, hagearbeid og dyr. Brenner for psykisk helse og jobber for fjerne tabuet rundt seksuelle overgrep og psykiske lidelser. Noen av postene mine kan ha triggende innhold, som skildringer av overgrep, og skadelig bruk av mat. Les med respekt og ta vare p deg selv.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker